I perioden 2008-2011 ble antall meldinger fra helsetjenestene om alvorlige uønskede hendelser, som medførte betydelig personskade og død, mer enn doblet – fra et månedlig gjennomsnitt på 42 til 102. Hver tredje avviksmelding i 2013 var knyttet til at kliniske prosedyrer ikke ble benyttet når de var indisert, feil prosedyre ble anvendt eller prosedyren var uklar og ble utført på feil måte. (ref. Meldeordningen, Kunnskapssenteret/tidl Helsetilsynet)

 

Hvordan kan etterlevelsesmålinger – compliance – bidra til å forbedre situasjonen?

Norsk helsesektor har i lang tid hatt fokus på kvalitetsforbedring av helsetjenestene. I den nasjonale kvalitetsstrategien for 2005-2015 ”Og bedre skal det bli..” har et av målene vært å oppnå trygge og sikre tjenester, blant annet gjennom løpende oppfølging og evaluering.

Kvalitet- og forbedringsarbeid i norske sykehus har i dag stort fokus på avviksrapportering og oppfølging av uønskede hendelser, tilsyn og revisjoner. Dette er en reaktiv måte å jobbe på – ved å gjennomføre årsaksanalyser og iverksette forbedringstiltak etter at skaden har oppstått.

Som Florence Nightingale påpekte allerede på midten av 1800-tallet: The ultimate goal is to manage quality. But you cannot manage it until you have a way to measure it, and you cannot measure it until you can monitor it». Man må altså kunne måle sin praksis for derigjennom å kjenne sine svakheter – slik at man kan iverksette målrettede forbedringstiltak før skaden oppstår.

Ved å benytte et compliancesystem som gir samsvarsmålinger mellom alle krav til virksomheten koblet mot dokumentasjon av praksis, oppnås en proaktiv måte å jobbe på – hvor systematisk forbedringsarbeid kan forebygge uønskede hendelser før skaden har oppstått.

Gjennom samsvarsmålingene vil mangelfull etterlevelse av de lover, forskrifter, retningslinjer og andre krav som stilles til den faglige utøvelsen fremkomme. Dette kobles til risikoanalyser hvor konsekvensen av mangelfull etterlevelse av kravene er vurdert. På den måten kan målrettede forbedringstiltak iverksettes for de deler av virksomheten hvor det er lav etterlevelse og kritisk å sikre beste praksis i henhold til kravene. Fokus flyttes fra avvikshåndtering til forebyggende forbedringsarbeid – før skaden har skjedd. Det handler om å gjøre tingene riktig fra starten og dermed redusere faren for systemfeil som igjen leder til menneskelige feil.

Om Ida Normann

Ida er utdannet sykepleier og har jobbet 15 år med saksbehandling, samhandling, kvalitetsutvikling og forbedringsarbeid i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Ida jobber som helserådgiver og prosjektleder inn mot Computas helsesatsing og har blant annet ansvar for konseptutvikling av Computas sine produkter inn mot helsesektoren.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *